Amishfolkets visdom. Del tre.
OM DINE GJERNINGER
(Oversetters Per Kørners anmerkning, med tilslutning av Torkild Masvie:
Kommentar: Enkelte av formaningene kan vel bære preg av syndefrihetslære. Etter vår lutherske forståelse av Guds ord, oppnår vi aldri syndefrihet i vårt jordeliv. Vi er samtidig rettferdige og syndere, og alltid i behov av Guds nåde i Kristus Jesus. Men vi skal jage etter et liv i hellighet. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Hebr.12,14.)
1. Gjør aldri noe ondt, selv om du har makt til å gjøre det. Gjør ikke noe i det skjulte som du vil være skamfull over å gjøre i andres påsyn. Husk Josef: Selv om intet menneske ser det, ser Gud alle ting, og din samvittighet vil vitne imot deg. Derfor fly all synd, ikke bar de åpenbare, men også de skjulte synder. For Gud som er rettferdig, vil bringe alle dine skjulte synder frem i lyset og holde dem frem for deg, hvis du nøler med å gjøre bot (1.Kor.4,5, Salme 50,21).
2. Fremfor alt, stå imot dine skjødesynder av all kraft, eller den synd du etter din natur er mer tilbøyelig til enn andre. Det kan være å søke ære av mennesker, eller grådighet etter penger, drukkenskap, urenhet eller stolthet. Mot disse synder må du særlig ruste deg og stå imot, for når du har overvunnet disse, kan du lettere mestre andre. Som en fuglefanger kan holde en fugl etter én fot, kan den listige Satan eie din sjel og holde den fast ved hjelp av én enkel synd, så vel som mange.
3. Hvis du vil unngå synd, holde deg borte fra enhver mulighet til å synde. Den som ikke unngår all tilskyndelse til synd, kan ikke regne med å vinne over synden. Dårlige omgangsvenner kan bli en tilskyndelse til å synde, for det er fra slike man ofte hører simpel tale som villeder og skjemmer ut et menneske. Slett selskap forderver gode seder (1.Kor.15,33). – Dårlige venner er djevelens fangnett som drar mange med seg til helvete. Derfor unngå slike kamerater og ha intet å gjøre med ugudelige mennesker. Hvis kjeltringer lokker deg, følg ikke med dem (Ord 1,10). Den som bruker tid i dårlig selskap, tar lett skade av det. Han tar etter deres måte å snakke på, og før han selv skjønner det, blir han gradvis lik dem. Sammen med onde, blir man lett ond. Enten kommer man til å synde, eller lide. Av den grunn bør et fromt menneske unngå samfunn med ugudelige. Hvis du ikke vil bli lokket til hor eller umoral, må du fly fra steder og venner som gir deg mulighet til å falle i slike synder. Hvis du vil unngå drukkenskap, som er den brede vei til helvete, gjør deg ikke til venns med brukkenbolten. Regn ham ikke i kretsen av dine venner. For til hvilken nytte er et slikt menneske for deg som kan ødelegge livet ditt og forspille din evige frelse? Erfaring lærer oss at flere mennesker har mistet livet gjennom venner som ligger under for drukkenskap enn gjennom sine fiender. Så vær på vakt mot å bli lokket til synd! Du vet ikke hvor lett du kan bli bedradd av djevelen til å synde.
4. Hvis du blir fristet av slett selskap eller tilskyndet av ditt eget kjød til å gjøre noe ondt mot din neste, stans et øyeblikk og tenk over hvordan du ville føle det om noen gjorde det samme mot deg. Det du vil at andre ikke skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjør mot andre. Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! (Matt 7,12). Ingen er glad for at andre skader ham, derfor skal han heller ikke skade andre. Det du avskyr, skal du heller ikke gjøre mot andre. Hvis du ikke ønsker å bli baktalt, så baktal ikke andre! På den annen side, hvis du ønsker å bli godt behandlet, så gjør det samme mot andre. Hvis du ønsker å motta barmhjertighet, vær barmhjertig mot andre! Hvis du ønsker å få ros, gi ros til andre! Hvis du retter deg etter dette, vil overtredelser av den første og andre tavle opphøre.
5. Når du i din gjerning setter deg fore å gjøre noe, klag ikke på Guds forsyn, selv om du er klar over at du mangler evne til å gjøre det. Begynn ikke din gjerning uten å be om Guds velsignelse over det du skal gjøre. For uten Guds velsignelse vil alt vi tar oss fore bli til ingen nytte (Salme 127,1,2). Alt er avhengig av Herrens velsignelse. Be derfor til Gud at han vil velsigne ditt arbeide og gå så til oppgaven med glede. Legg resultatet i Guds vise forsyn, han som bryr seg om oss og ikke vil at de som frykter ham, skal mangle noe (Samle 34,9).
6. Sett deg aldri fore å gå i gang med noe, eller benytte deg av midler, som Gud forbyr. For hva nytte er det om du har vunnet det på bekostning av din sjel? (Matt 16,26). Kanskje kan du oppnå fortjeneste på ulovlige måte, men slik skitner du deg til og øver vold mot din samvittighet. Og hvem kan bære byrden av en nagende samvittighet? Derfor vær nøye i alt du tar deg fore, som apostelen Paulus gjorde, slik at du alltid kan ha en god samvittighet for Gud og mennesker (Apg 24,16).
7. Vær ikke stolt og overmodig selv om du er blitt velsignet med denne verdens gods, eller har fått mange menneskelige gaver. For Gud som har gitt deg dem, vil ta dem fra deg igjen, hvis du misbruker disse hans gaver til stolthet og nedlatenhet overfor andre. Selv om du besitter en dyd som du kan føle deg stolt av, så viser den deg at du også har dårlige vaner eller mangler som gir rikelig grunn til å fremstå som liten i egne øyne. Den som kjenner seg selv, vil finne nok av egne feil som gjør det vanskelig å tenke bedre om seg selv enn om andre.
8. Arbeid for å bli en ærlig Jesu Kristi tjener, ikke bare utad når det gjelder å høre Guds ord og gjøre det evangeliet pålegger oss, men også i hele ditt liv ved å forsake all synd og i sann lydighet leve i samsvar med alle Guds bud. Vær ikke tilfreds med at andre syns du er from, men vær i sannhet det du i virkelig gir inntrykk av å være. Ve over det menneske som ikke er from, selv om han ønsker å bli ansett for å være det!
9. Tro ikke at det er nok at du selv tjener Gud, hvis du ikke sørger for at alle som du har ansvar for, gjør det samme. En fars plikt er ikke begrenset til at han alene tjener Gud, men at han også pålegger medlemmene i familien, barn, tjenere og tjenestekvinner å gjøre det samme. For Gud har pålagt alle familiefedre å gjøre det
(5.Mos 6.6-7). Det gjorde Josva, den djerve og gudfryktige helten. Han informerte hele Israels folk at selv om de ikke hadde noe ønske om å tjene Herren, så ville han og hans hus gjøre det (Josva 24,15). Enhver far skal stå til regnskap for familiens sjeler, slik myndighetene skal stå til regnskap for sine undersåtter eller forkynnere for sine tilhørere (Esek 3,18). En far skal derfor bære omsorg for at hans kone, barn og tjenere trofast tjener Herren, som er den eneste måten de kan bli frelst på.
10. Unngå latskap som en djevelens hodepute og årsak til all slags ondskap. Vær arbeidsom i ditt kall slik at djevelen aldri finner deg ørkesløs. Djevelen har stor makt over de late og kaster dem i all slags synd, for latskap er årsak til enhver last. Det var da David ikke hadde noe å ta seg til på taket av huset, at han ble en ekteskapsbryter (2.Sam 11,2-5).
11. Gjør deg alltid umak med å kle deg ordentlig og ha ingen ting å gjøre med forargerlig pomp og prakt i klesveien. Det er forfengelighet å bruke så mye penger på en dress at du kunne kledd to eller tre personer. Hvis du, når du er blitt gammel, tenker tilbake på hvor mye tid du brukte på å pynte deg selv, da kan du ikke annet enn sørge over at du var så opptatt av slik forfengelighet. Les ofte i Guds ord, og du vil finne mange advarsler mot stolthet. Du vil se at ingen synd ble strengere straffet. Det forandret engler til djevler, og den mektige Nebukadnesar til et villdyr. Det var på grunn av stolthet at dronning Jesabel ble spist av hunder (2 Kb 9,30-37).
12. Gjør aldri noe i sinne, men tenk deg nøye om hva du bør gjøre for at du ikke etterpå skal angre på det og slik få et dårlig navn. Etter en tid vil ditt sinne kjølne. Når du så har kommet til deg selv, vil du ha evne til å vurdere hva som er rett å gjøre. Gjør alltid forskjell på den som gjør deg urett på grunn av mangel på innsikt og mot sin vilje, og en som gjør det med overlegg og med ondskap. Vis nåde mot den første, mot den andre rettferdighet.
13. Bli ikke for god venn med et menneske hvis han ikke frykter Gud av hjertet. For det er sikkert at alt vennskap, om det synes aldri så solid, hvis det er bygd på en annen grunnvoll enn gudsfrykt, varer ikke i lengden.
14. Vær glad i din venn på en slik måte at du ikke er altfor fortrolig med ham. Livet er underlagt forandringer og skiftende omstendigheter. Samme hvordan et menneske oppfører seg, er det vanskelig for ham å oppnå godvilje hos alle sine venner like til livets slutt.
15. Hvis du skulle komme i trette av et eller annet slag med din venn, forakt ham ikke for det og forråd ikke hans tillit (Ord 11,13). For du ønsker å bli venn med ham igjen.
16. Ingen er sin egen herre, bare en forvalter over det han har og eier. Derfor skal du dele av ditt gods til dem som er i nød, og gjøre det på en klok måte, med et villig sinn og av hjertet (Rom 12,13, 2. Kor 9,7).
17. Hvis du er i en overordnet stilling, bruk din stilling mer til godhet og ydmykhet enn til skrekk og terror. Dette er bedre enn tyranni. Det fører alltid med seg sorg og fortvilelse. Guds rettferdighet kan ikke la tyranni vare ved, undertrykkere får ikke herske lenge. Husk at et hjerteløst styre medfører stor urettferdighet. Gud krever mildhet av dem som sitter ved makten, like mye som rettferdighet. Derfor hersk over dine undersåtter med kjærlighet og mildhet! Da vil de elske deg mer enn de frykter deg.
18. Til slutt, vær vennlig mot alle i din ferd, og vær ikke til byrde for noen. Overfor Gud, lev et hellig liv. Overfor deg selv, vær rimelig. Overfor dine medmennesker, vær grei. I livet, vær beskjeden. I din ferd, høflig. Ved formaning, vær vennlig. I tilgivelse, villig. I dine løfter, sannferdig. I din tale, klok. Og del med glede av et rent hjerte av de goder du selv tar imot!
lørdag 19. april 2014
søndag 13. april 2014
Amishfolkets visdom. Del to
OM DINE ORD
1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann.
2. Tenk over på forhånd om det du skal til å si, er verd å si. Lær deg til å si mye med få ord. Si ikke at noe er sant og riktig hvis du ikke med sikkerhet vet at det forholder seg slik. Vær heller taus enn å si noe som kan være usant eller uten verdi. For når det blir kjent at du ikke har skrupler med usannheter, vil ingen tro deg når du taler sant. Hvis du elsker sannheten, vil dine ord bli trodd, fremfor eden til en løyner.
3. Hvis du ønsker å være glad sammen med gode venner, ta deg i vare at din glede ikke kommer i motsetning til kristen kjærlighet, til renhet og ærbarhet. Avstå fra simpel krenkelse og hån som rettsindige mennesker vil være skamfulle over å høre. Dette fordi simpel tale er et klart vitnesbyrd om et urent hjerte. ”For det hjertet flyter over av, det taler munnen” , Matt 12,34. Videre fordi skitne vitser og simpel tale åpner veien til skammelig ferd. Du sier kanskje: ”man må ha noe å fortelle når man er sammen med venner, som tidsfordriv og til underholdning”. Det er en forkastelig unnskyldning. For det første fordi slik moro er klart forbudt etter Guds ord: ”Skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, er usømmelig,” sier den hellige apostel Paulus – slikt må vi unngå. For det andre: Usømmelig tale vekker Guds vrede, Ef 5,4,6. Ved ufin tale og tom skjemt gjør vi Den Hellige Ånd sorg, Ef 4,29,30. Tungen er menneskets ære og kronen av alle legemets lemmer. Skal da mennesket bruke den til usømmelighet? Når tungen er korrupt, gjør den hele legemet skittent og fyller mennesket med urettferdighet, Jak 3,6. Derfor skal du avsky all slags urenhet og la din tale være sømmelig og oppbyggelig, slik at de som hører den, kan ha gagn av det. Bruk tungen til å formane den late, til å opplyse den uvitende, og til å trøste den sorgfulle. Gud vil på den måten gi deg mer av sine nådige gaver, Mark 4,25.
4. Legg særlig vekt på å avstå fra ufin, lettvint, simpel og skammelig misbruk av Guds hellige navn. Det er tegn på en løssluppen og ugudelig karakter å vanhellige Guds navn ved å banne. Det er også klart at den som stadig banner, sjelden taler sant. For han har ingen skrupler med å misbruke Guds navn. Skulle han da ha problem med å lyve? ” La deres tale være ja,ja, - nei,nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.” For å unngå ugudelighet, hold deg unna mennesker som banner og sverger for at du selv ikke skal begynne å ta etter. Tal derfor din venn til rette, hvis han er villig til å høre. Men det er til ingen nytte å vise spotteren til rette, Ord 9,8.
5. Vær ikke snar til å tro alt du blir fortalt, og bær ikke videre alt du hører. Ellers kan du snart miste din venn, og han blir din fiende. Hvis du hører klagemål mot et menneske, undersøk nøye omstendighetene før du gir til kjenne din kritikk eller mening.
6. Betro ikke til noen dine personlige hemmeligheter uten at du på forhånd vet du kan stole på vedkommende. Her er en måte å prøve ham på og lære ham å kjenne: Betro ham mindre viktige ting, og på den måten vil du lære ham å kjenne uten å risikere å skade deg. For hvis han holder hemmeligheten for seg selv, så viser det at han er én du kan betro deg til. Men likevel, fortell ikke din venn alle ting, for hvis det skulle komme noe mellom dere (noe som lett kan skje), da kan han bruke det til å skade deg.
7. Tal ikke nedsettende om dine venner. Trekk heller frem det som er rosverdig. Hvis noen har begått en feil, hold det for deg selv, for baktalelse og ryktespredning er giftig og ødeleggende for alt vennskap. Hvis du hører om kritikk av din nestes feil, søk først inn i ditt eget hjerte, før du slutter deg til kritikken. Du vil uten tvil finne at du har de samme, hvis ikke større, mangler og feil. På den måten vil du enten kjenne behov for å forbedre deg selv eller slutte å snakke nedsettende om din neste.
8. Når du trenger et godt råd, gå ikke først til en kjent og aktet person. Gå heller til en som har erfaring i det saken gjelder. Hvis du går til en aktet person og du ikke følger hans råd, fordi du mener det er et dårlig råd, kan du støte ham, og han blir din fiende.
9. Hvis noen i beste mening har gitt deg et råd som ikke duger, skal du ikke klandre ham for det. For gode råd kan også mislykkes. Ingen i denne verden kan si hva fremtiden holder. Ingen er klok i alle ting, eller fremsynt nok. Heller ikke skal du spotte råd fra enkle mennesker, hvis de vil deg det beste.
10. Gjør ikke narr av andres svakheter, men tenk på dine egne svakheter. Vær tålmodig og vis medfølelse med din nestes svakhet og skrøpelighet. Men likevel, vær ikke en hykler som unnskylder hans synd eller unnlater broderlig tilrettevisning og formaning. Men hvis du vil vise ham til rette, pass på at du gjør det på en beleilig tid. Gjør du det på feil tid, kan det gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis du gjør det på en hard måte, uten ydmykhet. Tilrettevisning er som en salat der man skal bruke mer olje enn eddik.
11. Gjør det til vane ikke å svare på andres uttalelse eller felle dom uten at du først har lyttet og forstått skikkelig hva som er blitt sagt.
12. Du kan ikke strides og kives med dine medmennesker og samtidig ha fred med Gud. Hvis du elsker Gud, vil du også elske din neste etter Guds vilje, slik han har pålagt oss.
13. Bær tålmodig ditt kors og klag ikke til andre. For dine fiender vil glede seg, og folk vil tenke smått om deg hvis du klager.
14. Anse et menneske som venn når han på tomannshånd peker på dine feil. Det er i sannhet en bedrøvelig situasjon hvis et menneske ikke har noen som våger å korrigere ham når han trenger det. For hvis han ikke blir påtalt for feil han gjør, kan han tro at han er fullkommen og fortsette som før til egen undergang. En vennlig påtale kan hjelpe ham tilbake på den rette vei. Alle trenger tilrettevisning fra tid til annen. For som øyet ser alle ting og søker å forbedre andre, så kan øyet ikke se seg selv og forbedre seg selv. Slik også med vår menneskelige natur. Vi er partiske mot oss selv og kan ikke se våre egne mangler og feil like lett som vi ser andres feil. Derfor er det viktig at noen peker på våre feil. For andre ser dem så mye klarere enn oss. Om du blir klandret med rette eller urette, av venn eller fiende, så gjør ikke det et klokt og forstandig menneske noen skade. For er det sant, vil det hjelpe deg til å forbedre deg. Hvis det ikke er sant, vil det tjene som en advarsel om det du bør passe deg for i fremtiden. - Men hvis du ikke kan tåle tilrettevisning, da gjør aldri noe galt!
OM DINE ORD
1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann.
2. Tenk over på forhånd om det du skal til å si, er verd å si. Lær deg til å si mye med få ord. Si ikke at noe er sant og riktig hvis du ikke med sikkerhet vet at det forholder seg slik. Vær heller taus enn å si noe som kan være usant eller uten verdi. For når det blir kjent at du ikke har skrupler med usannheter, vil ingen tro deg når du taler sant. Hvis du elsker sannheten, vil dine ord bli trodd, fremfor eden til en løyner.
3. Hvis du ønsker å være glad sammen med gode venner, ta deg i vare at din glede ikke kommer i motsetning til kristen kjærlighet, til renhet og ærbarhet. Avstå fra simpel krenkelse og hån som rettsindige mennesker vil være skamfulle over å høre. Dette fordi simpel tale er et klart vitnesbyrd om et urent hjerte. ”For det hjertet flyter over av, det taler munnen” , Matt 12,34. Videre fordi skitne vitser og simpel tale åpner veien til skammelig ferd. Du sier kanskje: ”man må ha noe å fortelle når man er sammen med venner, som tidsfordriv og til underholdning”. Det er en forkastelig unnskyldning. For det første fordi slik moro er klart forbudt etter Guds ord: ”Skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, er usømmelig,” sier den hellige apostel Paulus – slikt må vi unngå. For det andre: Usømmelig tale vekker Guds vrede, Ef 5,4,6. Ved ufin tale og tom skjemt gjør vi Den Hellige Ånd sorg, Ef 4,29,30. Tungen er menneskets ære og kronen av alle legemets lemmer. Skal da mennesket bruke den til usømmelighet? Når tungen er korrupt, gjør den hele legemet skittent og fyller mennesket med urettferdighet, Jak 3,6. Derfor skal du avsky all slags urenhet og la din tale være sømmelig og oppbyggelig, slik at de som hører den, kan ha gagn av det. Bruk tungen til å formane den late, til å opplyse den uvitende, og til å trøste den sorgfulle. Gud vil på den måten gi deg mer av sine nådige gaver, Mark 4,25.
4. Legg særlig vekt på å avstå fra ufin, lettvint, simpel og skammelig misbruk av Guds hellige navn. Det er tegn på en løssluppen og ugudelig karakter å vanhellige Guds navn ved å banne. Det er også klart at den som stadig banner, sjelden taler sant. For han har ingen skrupler med å misbruke Guds navn. Skulle han da ha problem med å lyve? ” La deres tale være ja,ja, - nei,nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.” For å unngå ugudelighet, hold deg unna mennesker som banner og sverger for at du selv ikke skal begynne å ta etter. Tal derfor din venn til rette, hvis han er villig til å høre. Men det er til ingen nytte å vise spotteren til rette, Ord 9,8.
5. Vær ikke snar til å tro alt du blir fortalt, og bær ikke videre alt du hører. Ellers kan du snart miste din venn, og han blir din fiende. Hvis du hører klagemål mot et menneske, undersøk nøye omstendighetene før du gir til kjenne din kritikk eller mening.
6. Betro ikke til noen dine personlige hemmeligheter uten at du på forhånd vet du kan stole på vedkommende. Her er en måte å prøve ham på og lære ham å kjenne: Betro ham mindre viktige ting, og på den måten vil du lære ham å kjenne uten å risikere å skade deg. For hvis han holder hemmeligheten for seg selv, så viser det at han er én du kan betro deg til. Men likevel, fortell ikke din venn alle ting, for hvis det skulle komme noe mellom dere (noe som lett kan skje), da kan han bruke det til å skade deg.
7. Tal ikke nedsettende om dine venner. Trekk heller frem det som er rosverdig. Hvis noen har begått en feil, hold det for deg selv, for baktalelse og ryktespredning er giftig og ødeleggende for alt vennskap. Hvis du hører om kritikk av din nestes feil, søk først inn i ditt eget hjerte, før du slutter deg til kritikken. Du vil uten tvil finne at du har de samme, hvis ikke større, mangler og feil. På den måten vil du enten kjenne behov for å forbedre deg selv eller slutte å snakke nedsettende om din neste.
8. Når du trenger et godt råd, gå ikke først til en kjent og aktet person. Gå heller til en som har erfaring i det saken gjelder. Hvis du går til en aktet person og du ikke følger hans råd, fordi du mener det er et dårlig råd, kan du støte ham, og han blir din fiende.
9. Hvis noen i beste mening har gitt deg et råd som ikke duger, skal du ikke klandre ham for det. For gode råd kan også mislykkes. Ingen i denne verden kan si hva fremtiden holder. Ingen er klok i alle ting, eller fremsynt nok. Heller ikke skal du spotte råd fra enkle mennesker, hvis de vil deg det beste.
10. Gjør ikke narr av andres svakheter, men tenk på dine egne svakheter. Vær tålmodig og vis medfølelse med din nestes svakhet og skrøpelighet. Men likevel, vær ikke en hykler som unnskylder hans synd eller unnlater broderlig tilrettevisning og formaning. Men hvis du vil vise ham til rette, pass på at du gjør det på en beleilig tid. Gjør du det på feil tid, kan det gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis du gjør det på en hard måte, uten ydmykhet. Tilrettevisning er som en salat der man skal bruke mer olje enn eddik.
11. Gjør det til vane ikke å svare på andres uttalelse eller felle dom uten at du først har lyttet og forstått skikkelig hva som er blitt sagt.
12. Du kan ikke strides og kives med dine medmennesker og samtidig ha fred med Gud. Hvis du elsker Gud, vil du også elske din neste etter Guds vilje, slik han har pålagt oss.
13. Bær tålmodig ditt kors og klag ikke til andre. For dine fiender vil glede seg, og folk vil tenke smått om deg hvis du klager.
14. Anse et menneske som venn når han på tomannshånd peker på dine feil. Det er i sannhet en bedrøvelig situasjon hvis et menneske ikke har noen som våger å korrigere ham når han trenger det. For hvis han ikke blir påtalt for feil han gjør, kan han tro at han er fullkommen og fortsette som før til egen undergang. En vennlig påtale kan hjelpe ham tilbake på den rette vei. Alle trenger tilrettevisning fra tid til annen. For som øyet ser alle ting og søker å forbedre andre, så kan øyet ikke se seg selv og forbedre seg selv. Slik også med vår menneskelige natur. Vi er partiske mot oss selv og kan ikke se våre egne mangler og feil like lett som vi ser andres feil. Derfor er det viktig at noen peker på våre feil. For andre ser dem så mye klarere enn oss. Om du blir klandret med rette eller urette, av venn eller fiende, så gjør ikke det et klokt og forstandig menneske noen skade. For er det sant, vil det hjelpe deg til å forbedre deg. Hvis det ikke er sant, vil det tjene som en advarsel om det du bør passe deg for i fremtiden. - Men hvis du ikke kan tåle tilrettevisning, da gjør aldri noe galt!
mandag 7. april 2014
Visdom fra amish-folket
Veiledningen til et liv i gudsfrykt stammer fra pietistiske kretser i Europa og ble først trykt i en bønnebok i 1736 med tittelen: Geistliches Lust Gärtlein frommer Seelen – direkte oversatt: Åndelig gledeshage for fromme sjeler. Skriftet er å finne i andaktsbøker brukt av Amish-folket i USA i dag. Det faller i tre deler: Om dine tanker. Om dine ord. Om dine gjerninger. Kristne til alle tider vil ha mye å lære av denne veiledning som gjelder vår helliggjørelse. Følgende er en oversettelse gjort av Per Kørner av den engelske versjonen av Amish-pastoren, Joseph Stoll, Pathway Publishers, 2000. Gjengitt her med tillatelse av Kørner.
Vi har veldig mye å lære av de kristne som har levd før oss.
DEL EN – OM DINE TANKER
Først og fremst det som gjelder dine tanker. Ta den følgende veiledning alvorlig til hjertet:
1. Om morgenen når du våkner med Gud, tenk over at dette kan være din siste dag. Når du går til ro om kvelden, vet du ikke om du vil stå opp igjen, bortsett fra å stå opp til Dommen. Av den grunn er det dess viktigere for deg å be hver dag, bøye kne morgen og kveld, og bekjenne dine synder for Gud og be om Hans tilgivelse, og takke for alle Hans velgjerninger.
2. Avstå fra onde, tomme og urene tanker. ” Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det” Ord 4,23. For det du lar bo i dine tanker, vil prege dine ord, din ferd, og hele din måte å leve på.
3. Tenk ofte på de fire siste ting: på døden, det sikreste av alle ting; på dommens dag, det mest skremmende av alle ting; på helvete, for det er ikke noe mer uutholdelig, og på himmelen, for det er ikke noe mer fylt av glede. Den som ofte tenker på disse ting, vil holde seg borte fra mange synder og streber etter sann gudsfrykt.
4. På hviledagen, legg spesielt godt merke til Guds store gjerninger: skaperverket og hvordan Han styrer verden, og Hans forløsningsverk. I tillegg til en slik ettertanke kommer hellig bønn, oppmerksomt å lytte til prekenen, åndelig samtale og lignende. På denne måten vil du helligholde hviledagen rett slik Guds ord så ofte påminner oss. Men hvis du har en samvittighet som ikke tar det så nøye med det tredje budet, vil du neppe nøle med å bryte alle de andre av Guds bud.
5. I alle ting – før du tar til med noe – vær forsiktig og tenk gjennom hva resultatet kan bli. I alt hva du tar deg fore, tenk stadig på om du ville like å drive med dette hvis døden rammet deg, og du skulle stå for Guds domstol. Av den grunn skal du aldri tillate deg å bli funnet i en slik situasjon der du ikke kan eie håp om frelse. Lev hver dag som det skulle være den siste og du må møte for Kristi domstol!
6. Hvis noen gjør deg urett, bær det med tålmod! For hvis du tar uretten mot deg til hjertet, sårer du ingen andre enn deg selv og gjør bare det din fiende ønsker du skal gjøre. Du gir ham tilfredsstillelsen av å se hvor fortørnet du er. Men hvis du kan være tålmodig, da vil Gud i sin time dømme rettferdig, og din uskyld vil komme for dagen.
7. Vær spesielt oppmerksom på misnøye eller et sinn som aldri er tilfreds. Det er Guds nåde at Han lar deg ha prøvelser og motgang. Gud gir deg mange forskjellige velsignelser slik at du ikke skal fortvile, men Han måler ut for deg også motgang og smerte for at du ikke skal bli stolt og selvsikker med altfor stor glede. Uansett hvilken motgang du møter, husk at p.g.a. dine synder, fortjener du mye verre.
8. Hvis andre menneske roser deg for din dyktighet, vær ydmyk! Vokt deg for selvros, for det er på den måten dåren streber etter tom ære. I alt hva du gjør: Vær ærlig! Det vil gi lønn nok, og andre vil rose deg.
9. Vær ikke for opptatt av hva andre gjør, og hvis du ikke har noe med det å gjøre, bland deg ikke bort i det!
10. Vær tålmodig i lidelser, og la ditt hjerte finne ro under Guds mektige hånd med disse tanker: For det første. Det er Guds hånd som tukter deg. For det andre. Det er til ditt gagn. For det tredje. Herren vil lette din byrde. For det fjerde: Han vil gi deg styrke til å holde ut. For det femte. Han vil utfri deg fra prøvelsene i rett tid.
11. Se aldri på synd som uviktig eller ubetydelig. For det første. Enhver synd, hvor liten eller ubetydelig den kan synes, er en overtredelse mot Guds majestet. For det andre. En liten synd som du holder fast ved, kan fordømme et menneske like så vel som en stor synd. En liten lekkasje som ikke blir reparert, kan få et skip til å synke etter en tid. Likedan – til og med den minste synd, hvis den blir kjælt med og et oppgjør ikke blir tatt, kan føre et menneske i helvete. Vær derfor oppmerksom, ikke bare på store synder, men også de små. Gjør deg umak med å overvinne de små synder, slik at du også kan bli herre over de store. Særlig skal du sky å synde med vilje, noe som vekker Guds vrede. Det er vanskelig å få tilgivelse for synder som er begått med vilje.
12. ”Gled deg ikke når din fiende faller” (Ord 24,17). Hva som hender en annen, kan snart hende deg selv før morgendagen er omme. Den som gleder seg over ulykken til en annen, vil ikke forbli ustraffet (Ord 17,5).
13. Bær ikke på hat eller misunnelse mot noe menneske. Herren elsket deg mens du var Hans fiende (Rom.5,8). Derfor venter Han at du skal elske din fiende for Hans skyld. Det er en liten ting for oss mennesker å tilgi våre skyldnere i forhold til hva Gud den Allmektige tilgir og forlater oss. Selv om du mener at din fiende ikke er verdig din tilgivelse, så er Herren Kristus verdig at du gjør det for Hans skyld.
14. Hold ikke gudsfrykt for noe mindre verdifullt selv om de ugudelige ser på det med forakt og spott. Ta ikke lett på synden selv om det er vanlig, og flertall av folket lever ugudelig. Antallet er ikke noe bevis på at en sak er riktig. Mange mennesker går på veien til helvete (Matt 7,13).Hvis Gud skulle spørre deg på den ytterste dag: ”Hvorfor holdt du ikke hviledagen hellig? Hvorfor drakk du deg full av berusende drikker? Hvorfor løy du? Hvorfor levde du i hat og misunnelse mot andre?” – ville du da svare: ”Herre, jeg gjorde det fordi nesten alle de andre gjorde det”. Det ville være et håpløst svar. Gud ville da si til deg: ”Fordi du har syndet som majoriteten, må du også bli kastet i helvete sammenmed majoriteten.”
15. Hvis du står overfor en viktig avgjørelse og du ikke er sikker på hva som er best å gjøre eller svare, ta minst en natt og tenk over det. Du vil ikke angre på det.
16. Gå aldri til ro om kvelden uten først å tenke over hvordan du har brukt dagen, hva som har vært rett eller hva som har vært galt. På den måten vil du lett merke om du har brukt den dyrebare tiden riktig eller ikke.
Veiledningen til et liv i gudsfrykt stammer fra pietistiske kretser i Europa og ble først trykt i en bønnebok i 1736 med tittelen: Geistliches Lust Gärtlein frommer Seelen – direkte oversatt: Åndelig gledeshage for fromme sjeler. Skriftet er å finne i andaktsbøker brukt av Amish-folket i USA i dag. Det faller i tre deler: Om dine tanker. Om dine ord. Om dine gjerninger. Kristne til alle tider vil ha mye å lære av denne veiledning som gjelder vår helliggjørelse. Følgende er en oversettelse gjort av Per Kørner av den engelske versjonen av Amish-pastoren, Joseph Stoll, Pathway Publishers, 2000. Gjengitt her med tillatelse av Kørner.
Vi har veldig mye å lære av de kristne som har levd før oss.
DEL EN – OM DINE TANKER
Først og fremst det som gjelder dine tanker. Ta den følgende veiledning alvorlig til hjertet:
1. Om morgenen når du våkner med Gud, tenk over at dette kan være din siste dag. Når du går til ro om kvelden, vet du ikke om du vil stå opp igjen, bortsett fra å stå opp til Dommen. Av den grunn er det dess viktigere for deg å be hver dag, bøye kne morgen og kveld, og bekjenne dine synder for Gud og be om Hans tilgivelse, og takke for alle Hans velgjerninger.
2. Avstå fra onde, tomme og urene tanker. ” Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det” Ord 4,23. For det du lar bo i dine tanker, vil prege dine ord, din ferd, og hele din måte å leve på.
3. Tenk ofte på de fire siste ting: på døden, det sikreste av alle ting; på dommens dag, det mest skremmende av alle ting; på helvete, for det er ikke noe mer uutholdelig, og på himmelen, for det er ikke noe mer fylt av glede. Den som ofte tenker på disse ting, vil holde seg borte fra mange synder og streber etter sann gudsfrykt.
4. På hviledagen, legg spesielt godt merke til Guds store gjerninger: skaperverket og hvordan Han styrer verden, og Hans forløsningsverk. I tillegg til en slik ettertanke kommer hellig bønn, oppmerksomt å lytte til prekenen, åndelig samtale og lignende. På denne måten vil du helligholde hviledagen rett slik Guds ord så ofte påminner oss. Men hvis du har en samvittighet som ikke tar det så nøye med det tredje budet, vil du neppe nøle med å bryte alle de andre av Guds bud.
5. I alle ting – før du tar til med noe – vær forsiktig og tenk gjennom hva resultatet kan bli. I alt hva du tar deg fore, tenk stadig på om du ville like å drive med dette hvis døden rammet deg, og du skulle stå for Guds domstol. Av den grunn skal du aldri tillate deg å bli funnet i en slik situasjon der du ikke kan eie håp om frelse. Lev hver dag som det skulle være den siste og du må møte for Kristi domstol!
6. Hvis noen gjør deg urett, bær det med tålmod! For hvis du tar uretten mot deg til hjertet, sårer du ingen andre enn deg selv og gjør bare det din fiende ønsker du skal gjøre. Du gir ham tilfredsstillelsen av å se hvor fortørnet du er. Men hvis du kan være tålmodig, da vil Gud i sin time dømme rettferdig, og din uskyld vil komme for dagen.
7. Vær spesielt oppmerksom på misnøye eller et sinn som aldri er tilfreds. Det er Guds nåde at Han lar deg ha prøvelser og motgang. Gud gir deg mange forskjellige velsignelser slik at du ikke skal fortvile, men Han måler ut for deg også motgang og smerte for at du ikke skal bli stolt og selvsikker med altfor stor glede. Uansett hvilken motgang du møter, husk at p.g.a. dine synder, fortjener du mye verre.
8. Hvis andre menneske roser deg for din dyktighet, vær ydmyk! Vokt deg for selvros, for det er på den måten dåren streber etter tom ære. I alt hva du gjør: Vær ærlig! Det vil gi lønn nok, og andre vil rose deg.
9. Vær ikke for opptatt av hva andre gjør, og hvis du ikke har noe med det å gjøre, bland deg ikke bort i det!
10. Vær tålmodig i lidelser, og la ditt hjerte finne ro under Guds mektige hånd med disse tanker: For det første. Det er Guds hånd som tukter deg. For det andre. Det er til ditt gagn. For det tredje. Herren vil lette din byrde. For det fjerde: Han vil gi deg styrke til å holde ut. For det femte. Han vil utfri deg fra prøvelsene i rett tid.
11. Se aldri på synd som uviktig eller ubetydelig. For det første. Enhver synd, hvor liten eller ubetydelig den kan synes, er en overtredelse mot Guds majestet. For det andre. En liten synd som du holder fast ved, kan fordømme et menneske like så vel som en stor synd. En liten lekkasje som ikke blir reparert, kan få et skip til å synke etter en tid. Likedan – til og med den minste synd, hvis den blir kjælt med og et oppgjør ikke blir tatt, kan føre et menneske i helvete. Vær derfor oppmerksom, ikke bare på store synder, men også de små. Gjør deg umak med å overvinne de små synder, slik at du også kan bli herre over de store. Særlig skal du sky å synde med vilje, noe som vekker Guds vrede. Det er vanskelig å få tilgivelse for synder som er begått med vilje.
12. ”Gled deg ikke når din fiende faller” (Ord 24,17). Hva som hender en annen, kan snart hende deg selv før morgendagen er omme. Den som gleder seg over ulykken til en annen, vil ikke forbli ustraffet (Ord 17,5).
13. Bær ikke på hat eller misunnelse mot noe menneske. Herren elsket deg mens du var Hans fiende (Rom.5,8). Derfor venter Han at du skal elske din fiende for Hans skyld. Det er en liten ting for oss mennesker å tilgi våre skyldnere i forhold til hva Gud den Allmektige tilgir og forlater oss. Selv om du mener at din fiende ikke er verdig din tilgivelse, så er Herren Kristus verdig at du gjør det for Hans skyld.
14. Hold ikke gudsfrykt for noe mindre verdifullt selv om de ugudelige ser på det med forakt og spott. Ta ikke lett på synden selv om det er vanlig, og flertall av folket lever ugudelig. Antallet er ikke noe bevis på at en sak er riktig. Mange mennesker går på veien til helvete (Matt 7,13).Hvis Gud skulle spørre deg på den ytterste dag: ”Hvorfor holdt du ikke hviledagen hellig? Hvorfor drakk du deg full av berusende drikker? Hvorfor løy du? Hvorfor levde du i hat og misunnelse mot andre?” – ville du da svare: ”Herre, jeg gjorde det fordi nesten alle de andre gjorde det”. Det ville være et håpløst svar. Gud ville da si til deg: ”Fordi du har syndet som majoriteten, må du også bli kastet i helvete sammenmed majoriteten.”
15. Hvis du står overfor en viktig avgjørelse og du ikke er sikker på hva som er best å gjøre eller svare, ta minst en natt og tenk over det. Du vil ikke angre på det.
16. Gå aldri til ro om kvelden uten først å tenke over hvordan du har brukt dagen, hva som har vært rett eller hva som har vært galt. På den måten vil du lett merke om du har brukt den dyrebare tiden riktig eller ikke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)