Pastorblogg av Torkild Masvie

Amishfolkets visdom. Del to

OM DINE ORD

1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann.

2. Tenk over på forhånd om det du skal til å si, er verd å si. Lær deg til å si mye med få ord. Si ikke at noe er sant og riktig hvis du ikke med sikkerhet vet at det forholder seg slik. Vær heller taus enn å si noe som kan være usant eller uten verdi. For når det blir kjent at du ikke har skrupler med usannheter, vil ingen tro deg når du taler sant. Hvis du elsker sannheten, vil dine ord bli trodd, fremfor eden til en løyner.

3. Hvis du ønsker å være glad sammen med gode venner, ta deg i vare at din glede ikke kommer i motsetning til kristen kjærlighet, til renhet og ærbarhet. Avstå fra simpel krenkelse og hån som rettsindige mennesker vil være skamfulle over å høre. Dette fordi simpel tale er et klart vitnesbyrd om et urent hjerte. ”For det hjertet flyter over av, det taler munnen” , Matt 12,34. Videre fordi skitne vitser og simpel tale åpner veien til skammelig ferd. Du sier kanskje: ”man må ha noe å fortelle når man er sammen med venner, som tidsfordriv og til underholdning”. Det er en forkastelig unnskyldning. For det første fordi slik moro er klart forbudt etter Guds ord: ”Skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, er usømmelig,” sier den hellige apostel Paulus – slikt må vi unngå. For det andre: Usømmelig tale vekker Guds vrede, Ef 5,4,6. Ved ufin tale og tom skjemt gjør vi Den Hellige Ånd sorg, Ef 4,29,30. Tungen er menneskets ære og kronen av alle legemets lemmer. Skal da mennesket bruke den til usømmelighet? Når tungen er korrupt, gjør den hele legemet skittent og fyller mennesket med urettferdighet, Jak 3,6. Derfor skal du avsky all slags urenhet og la din tale være sømmelig og oppbyggelig, slik at de som hører den, kan ha gagn av det. Bruk tungen til å formane den late, til å opplyse den uvitende, og til å trøste den sorgfulle. Gud vil på den måten gi deg mer av sine nådige gaver, Mark 4,25.

4. Legg særlig vekt på å avstå fra ufin, lettvint, simpel og skammelig misbruk av Guds hellige navn. Det er tegn på en løssluppen og ugudelig karakter å vanhellige Guds navn ved å banne. Det er også klart at den som stadig banner, sjelden taler sant. For han har ingen skrupler med å misbruke Guds navn. Skulle han da ha problem med å lyve? ” La deres tale være ja,ja, - nei,nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.” For å unngå ugudelighet, hold deg unna mennesker som banner og sverger for at du selv ikke skal begynne å ta etter. Tal derfor din venn til rette, hvis han er villig til å høre. Men det er til ingen nytte å vise spotteren til rette, Ord 9,8.

5. Vær ikke snar til å tro alt du blir fortalt, og bær ikke videre alt du hører. Ellers kan du snart miste din venn, og han blir din fiende. Hvis du hører klagemål mot et menneske, undersøk nøye omstendighetene før du gir til kjenne din kritikk eller mening.

6. Betro ikke til noen dine personlige hemmeligheter uten at du på forhånd vet du kan stole på vedkommende. Her er en måte å prøve ham på og lære ham å kjenne: Betro ham mindre viktige ting, og på den måten vil du lære ham å kjenne uten å risikere å skade deg. For hvis han holder hemmeligheten for seg selv, så viser det at han er én du kan betro deg til. Men likevel, fortell ikke din venn alle ting, for hvis det skulle komme noe mellom dere (noe som lett kan skje), da kan han bruke det til å skade deg.

7. Tal ikke nedsettende om dine venner. Trekk heller frem det som er rosverdig. Hvis noen har begått en feil, hold det for deg selv, for baktalelse og ryktespredning er giftig og ødeleggende for alt vennskap. Hvis du hører om kritikk av din nestes feil, søk først inn i ditt eget hjerte, før du slutter deg til kritikken. Du vil uten tvil finne at du har de samme, hvis ikke større, mangler og feil. På den måten vil du enten kjenne behov for å forbedre deg selv eller slutte å snakke nedsettende om din neste.

8. Når du trenger et godt råd, gå ikke først til en kjent og aktet person. Gå heller til en som har erfaring i det saken gjelder. Hvis du går til en aktet person og du ikke følger hans råd, fordi du mener det er et dårlig råd, kan du støte ham, og han blir din fiende.

9. Hvis noen i beste mening har gitt deg et råd som ikke duger, skal du ikke klandre ham for det. For gode råd kan også mislykkes. Ingen i denne verden kan si hva fremtiden holder. Ingen er klok i alle ting, eller fremsynt nok. Heller ikke skal du spotte råd fra enkle mennesker, hvis de vil deg det beste.

10. Gjør ikke narr av andres svakheter, men tenk på dine egne svakheter. Vær tålmodig og vis medfølelse med din nestes svakhet og skrøpelighet. Men likevel, vær ikke en hykler som unnskylder hans synd eller unnlater broderlig tilrettevisning og formaning. Men hvis du vil vise ham til rette, pass på at du gjør det på en beleilig tid. Gjør du det på feil tid, kan det gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis du gjør det på en hard måte, uten ydmykhet. Tilrettevisning er som en salat der man skal bruke mer olje enn eddik.

11. Gjør det til vane ikke å svare på andres uttalelse eller felle dom uten at du først har lyttet og forstått skikkelig hva som er blitt sagt.

12. Du kan ikke strides og kives med dine medmennesker og samtidig ha fred med Gud. Hvis du elsker Gud, vil du også elske din neste etter Guds vilje, slik han har pålagt oss.

13. Bær tålmodig ditt kors og klag ikke til andre. For dine fiender vil glede seg, og folk vil tenke smått om deg hvis du klager.

14. Anse et menneske som venn når han på tomannshånd peker på dine feil. Det er i sannhet en bedrøvelig situasjon hvis et menneske ikke har noen som våger å korrigere ham når han trenger det. For hvis han ikke blir påtalt for feil han gjør, kan han tro at han er fullkommen og fortsette som før til egen undergang. En vennlig påtale kan hjelpe ham tilbake på den rette vei. Alle trenger tilrettevisning fra tid til annen. For som øyet ser alle ting og søker å forbedre andre, så kan øyet ikke se seg selv og forbedre seg selv. Slik også med vår menneskelige natur. Vi er partiske mot oss selv og kan ikke se våre egne mangler og feil like lett som vi ser andres feil. Derfor er det viktig at noen peker på våre feil. For andre ser dem så mye klarere enn oss. Om du blir klandret med rette eller urette, av venn eller fiende, så gjør ikke det et klokt og forstandig menneske noen skade. For er det sant, vil det hjelpe deg til å forbedre deg. Hvis det ikke er sant, vil det tjene som en advarsel om det du bør passe deg for i fremtiden. - Men hvis du ikke kan tåle tilrettevisning, da gjør aldri noe galt!