Pastorblogg av Torkild Masvie

Du og jeg vet ingen ting om fremtiden

Min mor hadde planer om at når hun ble enke, for det var det hun trodde hun ble, så skulle hun bytte bolig med Inger og meg som hadde en leilighet i Frostaveien sentralt i Trondheim. Så skulle mor kunne gå til kirke over gata, og så kunne vi overta det huset hun og far hadde som pensjonistbolig på Rødde (Melhus/Trondheim), nær hennes barndomshjem. I virkeligheten ble tingene helt anderledes. Mor døde, og far ble enkemann. Vi solgte vår leilighet i Trondheim og kjøpte bolig i Oslo. Far solgte huset sitt på Rødde og flyttet inn i samme generasjonsbolig som oss i Oslo.

For få dager siden gjorde jeg en nyttig erfaring på et Alpha-kurs.
Vi var noen som skulle skrive på en lapp hvor vi ønsker være med våre liv om 10 år. Det er jo ikke en dum sak å gjøre. Jeg skrev noen drømmer om hva jeg ønsker å ha oppnådd om 10 år.


Så så vi en god tale av Nicky Gumble på DVD om hva vi vil gjøre med resten av våre liv.

Så skulle vi skrive lapp på nytt og beskrive hva vi ønsket å oppnå om 10 år.
Det ble en anderledes lapp.
Jeg hadde denne gang skrellet bort alle "drømmer" om ting som jeg ikke har peiling på om kommer til å skje eller ikke. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje av krig og naturkatastrofer i verden og i vår del av verden. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje med min helse og livssituasjon. Jeg aner ikke hva som kan skje med relasjoner som er viktige for meg.

Det er bare en eneste ting som ligger fast: Gud er der, er glad i meg og vil frelse meg.
Det er bare ett eneste mål jeg med sikkerhet kan gjøre noe med: sørge for å holde meg nær Ham.
Dermed er alle andre tiårsdrømmer blitt nettopp det, noen drømmer.

Så enkelt er det.