Amishfolkets visdom. Del to

OM DINE ORD

1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann.

2. Tenk over på forhånd om det du skal til å si, er verd å si. Lær deg til å si mye med få ord. Si ikke at noe er sant og riktig hvis du ikke med sikkerhet vet at det forholder seg slik. Vær heller taus enn å si noe som kan være usant eller uten verdi. For når det blir kjent at du ikke har skrupler med usannheter, vil ingen tro deg når du taler sant. Hvis du elsker sannheten, vil dine ord bli trodd, fremfor eden til en løyner.

3. Hvis du ønsker å være glad sammen med gode venner, ta deg i vare at din glede ikke kommer i motsetning til kristen kjærlighet, til renhet og ærbarhet. Avstå fra simpel krenkelse og hån som rettsindige mennesker vil være skamfulle over å høre. Dette fordi simpel tale er et klart vitnesbyrd om et urent hjerte. ”For det hjertet flyter over av, det taler munnen” , Matt 12,34. Videre fordi skitne vitser og simpel tale åpner veien til skammelig ferd. Du sier kanskje: ”man må ha noe å fortelle når man er sammen med venner, som tidsfordriv og til underholdning”. Det er en forkastelig unnskyldning. For det første fordi slik moro er klart forbudt etter Guds ord: ”Skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, er usømmelig,” sier den hellige apostel Paulus – slikt må vi unngå. For det andre: Usømmelig tale vekker Guds vrede, Ef 5,4,6. Ved ufin tale og tom skjemt gjør vi Den Hellige Ånd sorg, Ef 4,29,30. Tungen er menneskets ære og kronen av alle legemets lemmer. Skal da mennesket bruke den til usømmelighet? Når tungen er korrupt, gjør den hele legemet skittent og fyller mennesket med urettferdighet, Jak 3,6. Derfor skal du avsky all slags urenhet og la din tale være sømmelig og oppbyggelig, slik at de som hører den, kan ha gagn av det. Bruk tungen til å formane den late, til å opplyse den uvitende, og til å trøste den sorgfulle. Gud vil på den måten gi deg mer av sine nådige gaver, Mark 4,25.

4. Legg særlig vekt på å avstå fra ufin, lettvint, simpel og skammelig misbruk av Guds hellige navn. Det er tegn på en løssluppen og ugudelig karakter å vanhellige Guds navn ved å banne. Det er også klart at den som stadig banner, sjelden taler sant. For han har ingen skrupler med å misbruke Guds navn. Skulle han da ha problem med å lyve? ” La deres tale være ja,ja, - nei,nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.” For å unngå ugudelighet, hold deg unna mennesker som banner og sverger for at du selv ikke skal begynne å ta etter. Tal derfor din venn til rette, hvis han er villig til å høre. Men det er til ingen nytte å vise spotteren til rette, Ord 9,8.

5. Vær ikke snar til å tro alt du blir fortalt, og bær ikke videre alt du hører. Ellers kan du snart miste din venn, og han blir din fiende. Hvis du hører klagemål mot et menneske, undersøk nøye omstendighetene før du gir til kjenne din kritikk eller mening.

6. Betro ikke til noen dine personlige hemmeligheter uten at du på forhånd vet du kan stole på vedkommende. Her er en måte å prøve ham på og lære ham å kjenne: Betro ham mindre viktige ting, og på den måten vil du lære ham å kjenne uten å risikere å skade deg. For hvis han holder hemmeligheten for seg selv, så viser det at han er én du kan betro deg til. Men likevel, fortell ikke din venn alle ting, for hvis det skulle komme noe mellom dere (noe som lett kan skje), da kan han bruke det til å skade deg.

7. Tal ikke nedsettende om dine venner. Trekk heller frem det som er rosverdig. Hvis noen har begått en feil, hold det for deg selv, for baktalelse og ryktespredning er giftig og ødeleggende for alt vennskap. Hvis du hører om kritikk av din nestes feil, søk først inn i ditt eget hjerte, før du slutter deg til kritikken. Du vil uten tvil finne at du har de samme, hvis ikke større, mangler og feil. På den måten vil du enten kjenne behov for å forbedre deg selv eller slutte å snakke nedsettende om din neste.

8. Når du trenger et godt råd, gå ikke først til en kjent og aktet person. Gå heller til en som har erfaring i det saken gjelder. Hvis du går til en aktet person og du ikke følger hans råd, fordi du mener det er et dårlig råd, kan du støte ham, og han blir din fiende.

9. Hvis noen i beste mening har gitt deg et råd som ikke duger, skal du ikke klandre ham for det. For gode råd kan også mislykkes. Ingen i denne verden kan si hva fremtiden holder. Ingen er klok i alle ting, eller fremsynt nok. Heller ikke skal du spotte råd fra enkle mennesker, hvis de vil deg det beste.

10. Gjør ikke narr av andres svakheter, men tenk på dine egne svakheter. Vær tålmodig og vis medfølelse med din nestes svakhet og skrøpelighet. Men likevel, vær ikke en hykler som unnskylder hans synd eller unnlater broderlig tilrettevisning og formaning. Men hvis du vil vise ham til rette, pass på at du gjør det på en beleilig tid. Gjør du det på feil tid, kan det gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis du gjør det på en hard måte, uten ydmykhet. Tilrettevisning er som en salat der man skal bruke mer olje enn eddik.

11. Gjør det til vane ikke å svare på andres uttalelse eller felle dom uten at du først har lyttet og forstått skikkelig hva som er blitt sagt.

12. Du kan ikke strides og kives med dine medmennesker og samtidig ha fred med Gud. Hvis du elsker Gud, vil du også elske din neste etter Guds vilje, slik han har pålagt oss.

13. Bær tålmodig ditt kors og klag ikke til andre. For dine fiender vil glede seg, og folk vil tenke smått om deg hvis du klager.

14. Anse et menneske som venn når han på tomannshånd peker på dine feil. Det er i sannhet en bedrøvelig situasjon hvis et menneske ikke har noen som våger å korrigere ham når han trenger det. For hvis han ikke blir påtalt for feil han gjør, kan han tro at han er fullkommen og fortsette som før til egen undergang. En vennlig påtale kan hjelpe ham tilbake på den rette vei. Alle trenger tilrettevisning fra tid til annen. For som øyet ser alle ting og søker å forbedre andre, så kan øyet ikke se seg selv og forbedre seg selv. Slik også med vår menneskelige natur. Vi er partiske mot oss selv og kan ikke se våre egne mangler og feil like lett som vi ser andres feil. Derfor er det viktig at noen peker på våre feil. For andre ser dem så mye klarere enn oss. Om du blir klandret med rette eller urette, av venn eller fiende, så gjør ikke det et klokt og forstandig menneske noen skade. For er det sant, vil det hjelpe deg til å forbedre deg. Hvis det ikke er sant, vil det tjene som en advarsel om det du bør passe deg for i fremtiden. - Men hvis du ikke kan tåle tilrettevisning, da gjør aldri noe galt!

Visdom fra amish-folket

Veiledningen til et liv i gudsfrykt stammer fra pietistiske kretser i Europa og ble først trykt i en bønnebok i 1736 med tittelen: Geistliches Lust Gärtlein frommer Seelen – direkte oversatt: Åndelig gledeshage for fromme sjeler. Skriftet er å finne i andaktsbøker brukt av Amish-folket i USA i dag. Det faller i tre deler: Om dine tanker. Om dine ord. Om dine gjerninger. Kristne til alle tider vil ha mye å lære av denne veiledning som gjelder vår helliggjørelse. Følgende er en oversettelse gjort av Per Kørner av den engelske versjonen av Amish-pastoren, Joseph Stoll, Pathway Publishers, 2000. Gjengitt her med tillatelse av Kørner.
Vi har veldig mye å lære av de kristne som har levd før oss.

DEL EN – OM DINE TANKER

Først og fremst det som gjelder dine tanker. Ta den følgende veiledning alvorlig til hjertet:

1. Om morgenen når du våkner med Gud, tenk over at dette kan være din siste dag. Når du går til ro om kvelden, vet du ikke om du vil stå opp igjen, bortsett fra å stå opp til Dommen. Av den grunn er det dess viktigere for deg å be hver dag, bøye kne morgen og kveld, og bekjenne dine synder for Gud og be om Hans tilgivelse, og takke for alle Hans velgjerninger.

2. Avstå fra onde, tomme og urene tanker. ” Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det” Ord 4,23. For det du lar bo i dine tanker, vil prege dine ord, din ferd, og hele din måte å leve på.

3. Tenk ofte på de fire siste ting: på døden, det sikreste av alle ting; på dommens dag, det mest skremmende av alle ting; på helvete, for det er ikke noe mer uutholdelig, og på himmelen, for det er ikke noe mer fylt av glede. Den som ofte tenker på disse ting, vil holde seg borte fra mange synder og streber etter sann gudsfrykt.

4. På hviledagen, legg spesielt godt merke til Guds store gjerninger: skaperverket og hvordan Han styrer verden, og Hans forløsningsverk. I tillegg til en slik ettertanke kommer hellig bønn, oppmerksomt å lytte til prekenen, åndelig samtale og lignende. På denne måten vil du helligholde hviledagen rett slik Guds ord så ofte påminner oss. Men hvis du har en samvittighet som ikke tar det så nøye med det tredje budet, vil du neppe nøle med å bryte alle de andre av Guds bud.

5. I alle ting – før du tar til med noe – vær forsiktig og tenk gjennom hva resultatet kan bli. I alt hva du tar deg fore, tenk stadig på om du ville like å drive med dette hvis døden rammet deg, og du skulle stå for Guds domstol. Av den grunn skal du aldri tillate deg å bli funnet i en slik situasjon der du ikke kan eie håp om frelse. Lev hver dag som det skulle være den siste og du må møte for Kristi domstol!

6. Hvis noen gjør deg urett, bær det med tålmod! For hvis du tar uretten mot deg til hjertet, sårer du ingen andre enn deg selv og gjør bare det din fiende ønsker du skal gjøre. Du gir ham tilfredsstillelsen av å se hvor fortørnet du er. Men hvis du kan være tålmodig, da vil Gud i sin time dømme rettferdig, og din uskyld vil komme for dagen.

7. Vær spesielt oppmerksom på misnøye eller et sinn som aldri er tilfreds. Det er Guds nåde at Han lar deg ha prøvelser og motgang. Gud gir deg mange forskjellige velsignelser slik at du ikke skal fortvile, men Han måler ut for deg også motgang og smerte for at du ikke skal bli stolt og selvsikker med altfor stor glede. Uansett hvilken motgang du møter, husk at p.g.a. dine synder, fortjener du mye verre.

8. Hvis andre menneske roser deg for din dyktighet, vær ydmyk! Vokt deg for selvros, for det er på den måten dåren streber etter tom ære. I alt hva du gjør: Vær ærlig! Det vil gi lønn nok, og andre vil rose deg.

9. Vær ikke for opptatt av hva andre gjør, og hvis du ikke har noe med det å gjøre, bland deg ikke bort i det!

10. Vær tålmodig i lidelser, og la ditt hjerte finne ro under Guds mektige hånd med disse tanker: For det første. Det er Guds hånd som tukter deg. For det andre. Det er til ditt gagn. For det tredje. Herren vil lette din byrde. For det fjerde: Han vil gi deg styrke til å holde ut. For det femte. Han vil utfri deg fra prøvelsene i rett tid.

11. Se aldri på synd som uviktig eller ubetydelig. For det første. Enhver synd, hvor liten eller ubetydelig den kan synes, er en overtredelse mot Guds majestet. For det andre. En liten synd som du holder fast ved, kan fordømme et menneske like så vel som en stor synd. En liten lekkasje som ikke blir reparert, kan få et skip til å synke etter en tid. Likedan – til og med den minste synd, hvis den blir kjælt med og et oppgjør ikke blir tatt, kan føre et menneske i helvete. Vær derfor oppmerksom, ikke bare på store synder, men også de små. Gjør deg umak med å overvinne de små synder, slik at du også kan bli herre over de store. Særlig skal du sky å synde med vilje, noe som vekker Guds vrede. Det er vanskelig å få tilgivelse for synder som er begått med vilje.

12. ”Gled deg ikke når din fiende faller” (Ord 24,17). Hva som hender en annen, kan snart hende deg selv før morgendagen er omme. Den som gleder seg over ulykken til en annen, vil ikke forbli ustraffet (Ord 17,5).

13. Bær ikke på hat eller misunnelse mot noe menneske. Herren elsket deg mens du var Hans fiende (Rom.5,8). Derfor venter Han at du skal elske din fiende for Hans skyld. Det er en liten ting for oss mennesker å tilgi våre skyldnere i forhold til hva Gud den Allmektige tilgir og forlater oss. Selv om du mener at din fiende ikke er verdig din tilgivelse, så er Herren Kristus verdig at du gjør det for Hans skyld.

14. Hold ikke gudsfrykt for noe mindre verdifullt selv om de ugudelige ser på det med forakt og spott. Ta ikke lett på synden selv om det er vanlig, og flertall av folket lever ugudelig. Antallet er ikke noe bevis på at en sak er riktig. Mange mennesker går på veien til helvete (Matt 7,13).Hvis Gud skulle spørre deg på den ytterste dag: ”Hvorfor holdt du ikke hviledagen hellig? Hvorfor drakk du deg full av berusende drikker? Hvorfor løy du? Hvorfor levde du i hat og misunnelse mot andre?” – ville du da svare: ”Herre, jeg gjorde det fordi nesten alle de andre gjorde det”. Det ville være et håpløst svar. Gud ville da si til deg: ”Fordi du har syndet som majoriteten, må du også bli kastet i helvete sammenmed majoriteten.”

15. Hvis du står overfor en viktig avgjørelse og du ikke er sikker på hva som er best å gjøre eller svare, ta minst en natt og tenk over det. Du vil ikke angre på det.

16. Gå aldri til ro om kvelden uten først å tenke over hvordan du har brukt dagen, hva som har vært rett eller hva som har vært galt. På den måten vil du lett merke om du har brukt den dyrebare tiden riktig eller ikke.

Du og jeg vet ingen ting om fremtiden

Min mor hadde planer om at når hun ble enke, for det var det hun trodde hun ble, så skulle hun bytte bolig med Inger og meg som hadde en leilighet i Frostaveien sentralt i Trondheim. Så skulle mor kunne gå til kirke over gata, og så kunne vi overta det huset hun og far hadde som pensjonistbolig på Rødde (Melhus/Trondheim), nær hennes barndomshjem. I virkeligheten ble tingene helt anderledes. Mor døde, og far ble enkemann. Vi solgte vår leilighet i Trondheim og kjøpte bolig i Oslo. Far solgte huset sitt på Rødde og flyttet inn i samme generasjonsbolig som oss i Oslo.

For få dager siden gjorde jeg en nyttig erfaring på et Alpha-kurs.
Vi var noen som skulle skrive på en lapp hvor vi ønsker være med våre liv om 10 år. Det er jo ikke en dum sak å gjøre. Jeg skrev noen drømmer om hva jeg ønsker å ha oppnådd om 10 år.


Så så vi en god tale av Nicky Gumble på DVD om hva vi vil gjøre med resten av våre liv.

Så skulle vi skrive lapp på nytt og beskrive hva vi ønsket å oppnå om 10 år.
Det ble en anderledes lapp.
Jeg hadde denne gang skrellet bort alle "drømmer" om ting som jeg ikke har peiling på om kommer til å skje eller ikke. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje av krig og naturkatastrofer i verden og i vår del av verden. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje med min helse og livssituasjon. Jeg aner ikke hva som kan skje med relasjoner som er viktige for meg.

Det er bare en eneste ting som ligger fast: Gud er der, er glad i meg og vil frelse meg.
Det er bare ett eneste mål jeg med sikkerhet kan gjøre noe med: sørge for å holde meg nær Ham.
Dermed er alle andre tiårsdrømmer blitt nettopp det, noen drømmer.

Så enkelt er det.

Formell kompetanse er uvesentlig, 
- det er reell kompetanse som teller

Kravet om formell komptanse, og den enkeltes planer om formell kompetanse kan stå i veien for å bli en del av Guds store innhøstingsarbeide i verden. Det viktige er at du har reell kompetanse, at du kan det du skal kunne og har de rette egenskapene. Da kan det jo hende at du kan skaffe deg det også med kurser som gir formell kompetanse.

Forskning skal vise at det er liten sammenheng mellom psykologers og psykiateres formelle utdanning og behandlingsresultat. Det er andre ting som teller: kjemi mellom behandler og den som blir behandlet, empati, og andre naturlige forutsetninger. Noen ganger kan folk som overhode ikke har noen utdanning hjelpe bedre enn fagfolk med masse flotte papirer.

Slik er det i kirkelig arbeide også. Hvilken utdanning hadde Timoteus? Han fulgte Paulus og ble lært opp mens han jobbet.  Du finner ingen i det nye testamente med noen formell utdanning beregnet på det kirkelige arbeide de skal gjøre. Paulus er den med teologisk utdanning fra før han ble kristen, og han sendte ingen i sin stab på samme opplæring som han selv hadde fått. Nei han gav dem "on the job training".

I politikken er det noe som heter "broilere". Det er folk som siden ungdomstiden kun har hatt som levebrød å være politikere. De har aldri har vært ute i vanlig arbeide.

Det beste opplegget for presteopplæring idag gjøres av blant annet Missouri Synoden. Alle lærerne ved presteseminarene deres har vært ute i prestetjeneste før de blir ansett kvalifisert til å komme og være lærere for prestestudentene i de forskjellige fagene. Har du ikke vært i prestetjeneste har du ingen fremtid som faglig lærer på seminaret. Det ville være noe å tenke på for norske teologiske utdanningssteder.

For en tid tilbake fikk vi besøk i Norge av Eugene Bunkowske som hadde vært misjonær i Afrika i 22 år og med store resultater. Etter 16 år i misjonærtjeneste tok han sin doktorgrad i missiologi.  Han bygget senere opp doktor i missiologi programmet ved Concordia Ft. Wayne der flere norske misjonærer har tatt sine grader. Det er helt avgjørende at misjonsskoler fylles av lærere som har vært misjonærer og kan være rollemodeller for nye misjonærer under utdanning.

Om noen nå tenker at jeg forguder Missouri synoden så har jeg et hjertesukk til dem også. De har praktisk talt ingen i misjonsledelsen lenger med noen som helst tverrkulturell misjonserfaring. De mangler folk til å lede ytremisjonen med reell misjonskompetanse. Dette er kritisk. For misjonens og evangeliets skyld håper jeg de får rettet dette så snart det lar seg gjøre. Vi trenger alltid realkompetanse i kirke og misjonsarbeide.

Forandring fryder - og noen ganger skader

Det ligger innebygget i oss: vi ønsker å gjøre ting nytt og bedre. Nye ting regnes gjerne som bedre enn ting som er litt eldre. Det er noe forfriskende med å finne nye måter å gjøre ting på.

Men la oss ta et lite tankeeksperiment. La oss si at noen for 200 år siden hadde funnet den rette og perfekte måten å gjøre menighetsarbeide på til alle tider.  Jeg kan vedde på at et flertall likevel ville føle, tenke og mene at vi ville endre ting, bare fordi vi var litt lei av det "gamle". Det er jo dumt. Vi kaster da den beste måten å gjøre noe på, bare fordi vi ikke er istand til å holde på det beste over flere generasjoner.

I vårt tilfelle med menighet er det ikke tankeeksperiment dette med å finne den perfekte måten å gjøre menighetsarbeide på: den er beskrevet i det nye testamente. De levde i en annen tid enn vi og hadde andre forhold, men oppskriften på menighetsliv ligger der. Det er det vi vil følge idag.
Noen har funnet på et skjellsord for dette: biblisisme kaller de det. De som slenger ut slike skjellsord bedriver intellektuelt latskap. La dem beskrive nøyaktig hva de ikke liker med denne bibelbruken og presentere sine alternativer, så kan vi få en avklaring som avdekker premisser og metoder i bibelbruk. Selvfølgelig skal vi sette oss inn i de kulturer vi jobber i, men bibelens menighetsundervisning er vår oppskrift på menighetsarbeide enten kulturen er slik eller slik. Dermed er det ikke sagt at alt er sagt. Her kreves mye kulturkunnskap for å få bibelens undervisning brukt til fulle.

Karriereplanlegging kan hindre oss å bli brukt av Gud

Europa blir ikke nådd med evangeliet slik det skulle om kristne følger sine karriereplaner. Ingen av bibelens personer planla for de viktige rollene de fikk. I kirkehistorien er heller ingen store, ruvende skikkelser som planla for det de kom til å bli kjent for: Abraham, Moses, Debora, Rut, David, Maria (Jesu mor), Peter, Paulus, David, Ambrosius, Luther, Børre Knudsen - for bare å nevne noen.
De ble brukt slik de ble brukt fordi de IKKE fulgte sin karriereplan, men var lydige da de ble flyttet over til å gjøre noe helt annet enn de hadde planlagt for.

Dagens kristeliggjorte programmer for å hjelpe folk ha en retning med sine liv er bra, men du må aldri bli slave under din egen karriereplan. Du må forholde deg til din egen karriereplan som en blyanskisse som må kunne kastes i søpla om det trengs. Du trenger forholde deg til dine nærmeste 5 - 10 år fremover som ideer som gir retning nå, og så må du være lydhør. Gud har mye han skal ha gjort. Han trenger mobile tropper. Han trenger de som er åpne for å bli valgt av Han og valgt av andre til oppgaver de selv ikke ser. Så får de ta stilling til det når kallene kommer og vurdere om dette er noe som gir gjenklang i dem og får en bekreftelse fra Gud.

Så spørsmålet om: hvor skal du jobbe etter du er ferdig utdanning, hvor skal du bo og slikt - alt det er spørsmål det er veldig relevant å koble Gud inn i, også etter at du tror at du har en god karriereplan.

Komme i form og holde ut

Statistikken for pastorer/prester som brenner ut er skremmende. Det kan være noe med egne forventninger til seg selv, og hva som er reelle og ikke reelle forventninger fra andre.
Det er flere ting som må gjøres for å holde ut, men en av tingene er å bygge muskler!

Jeg lærte det på et kurs for kristne toppledere. Selv har jeg tilhørt de som har vært minimalt interessert i å bygge muskler. Alle reklameplakater for treningsstudioer fokuserer på sprettrumper og kosmetiske muskler som skal øke verdien på "dating-markedet". Men jeg har dame, og er ikke motivert av slikt.
På kurset lærte jeg imidlertid at muskelbygging er en vesentlig komponent for å skaffe seg energi til sin lederjobb. Dermed var jeg blitt motivert.

Så nå forsøker jeg kjøre litt ukentlig trening. For meg er det svømming. Så må jeg sikkert gjøre noen andre ting også. Målet er å øke energinivået så jeg kan gjøre en god jobb og holde ut.