Pastorblogg av Torkild Masvie

Det moderne mennesket har ett hovedproblem: lavere smerteterskel.

Det er forskjell på hva som er fristelsene for forskjellige kulturer og forskjellige generasjoner. Syndere er vi alle ihop, men skamfølelsen hjelper oss holde oss unna visse synder. I Japan tar ingen en lommebok som er gjenglemt på en benk på en jernbanestasjon. I alle fall ikke da jeg vokste opp der. Det er noe du bare ikke gjør. Men i Argentina, der jeg bodde før Japan, der er det lav terskel for å stjele både fra en benk, eller fra ei baklomme. Men syndere og synd er det overalt. Det bare tar ulike former i ulike kulturer. Det er ulike bud vi plages med.

I vesten er det en ting som er vårt hovedproblem: lavere smerteterskel enn generasjonene før oss. Jeg kan ikke greie leve med tanken på å ikke få oppfylt mine lengsler og drømmer.
Jeg har en rett til å være lykkelig, og jeg har en rett til å gjøre det jeg tror er beste måte å oppnå denne lykke på. Den smerten jeg måtte ha ved å ikke oppnå mine drømmer er en smerte jeg ikke vil leve med. Denne lave smerteterskelen gjør at vi lettere skiller oss, vi lettere ligger med noen vi ikke er gift med, vi lettere blir samboere, vi lettere går inn i homofile forhold, vi lettere tar abort, og lettere får oss barn med prøverørsteknologi der overskuddsbarna går i søpla.

Det er bare en medisin mot lav smerteterskel på disse områdene: Guds Ord som taler tydelig. Svært tydelig.
Det er viktig å vite om du skal starte og drifte menigheter i dagens Europa.
Og det er viktig og vite om forfatteren av denne bloggen: jeg har lavere smerteterskel enn generasjonene før meg.