Pastorblogg av Torkild Masvie

Når damer gir mest valuta for pengene,
og et hjertesukk om det politisk korrekte.

I frivillig virksomhet, som alt annet, dreier det seg om å finne de beste personene du kan skaffe til å bekle jobbene og ansvarsområdene. Men du skal ha råd til å ansette vedkommende. Jeg har jobbet som sjef for nasjonale og internasjonale staber på tre kontinent, og jeg har alltid samme problem: store oppgaver og begrenset budsjett.

Løsningen er å finne folk med realkompetanse eller potensiale og som du har råd til. Min erfaring er at menn veldig ofte er "overpriset". De har stor tro på seg selv, og setter lønnskrav som gjør at du i praksis ikke har råd til å ansette dem. Det finnes sikkert også kvinner med samme problem, men det er sjeldnere. Jeg har mange ganger løst bemanningsutfordringen og fått full klaff med å ansette dyktige kvinner uten formell kompetanse, men som var rasende flinke å sette seg inn i jobben og få den utført, og vokse med oppgavene. Disse kvinnene var billigere å ansette, og jeg hadde råd til dem. Selvfølgelig vokste de i jobben på en slik måte at de senere kunne velge bedre betalte jobber i annen virksomhet. Da kan to ting skje: kvinnene går videre til nye jobber, og om de har gode minner fra  jobben hos deg blir de dine ambassadører. Eller, kvinnene blir værende i teamet ditt fordi utviklingsmulighetene og holdningene på jobben gir dem vekstvilkår som betyr mer enn penger. Uansett vinner du og ditt team.
Hvordan finne disse dyktige kvinnene, og mennene - for det finnes dem også:
Ansettelsesintervju, og magefølelse når du snakker med dem.

Og så hjertesukket.
Jeg antar at det jeg har skrevet går an å skrive ut fra et likestillingsperspektiv. Men om jeg hadde motsatt erfaring: at kvinner var overpriset og menn var bedre arbeidere, hadde det blitt tålt? Ville jeg da blitt utskjelt i en eller annen avis? Det politisk korrekte dreper mulighet til å finne og formidle innsikt som går på tvers av konvensjoner.