Nyttårsforsett i organisasjonens og eget liv
Det sies av 9 av 10 nyttårsforsett går dårlig. Det er fordi skal du oppnå forandring kan du ikke bestemme deg til forandring, du må legge tilrette for forandring.
Det er ytre faktorer som avgjør om forandring kan gjennomføres - eller om de gamle vanene tar over.
Du mener ikke det du sier. Du mener det du gjør.
Skal du legge om de personlige- eller organisasjonsvanene som ikke er gode så må du ta noen konkrete grep i de ytre forhold.
Gammel vane er vond å vende. Men det er mulig. (Det være seg trimming, bibellesing, slutte med noe en er avhengig av, spise riktigere o.l.)
1) Først må du komme frem til at du ønsker forandring. På dette tidspunktet er det bare å glemme "nyttårsforsett". Det er alt for tidlig.
2) Så må du jobbe opp ditt indre: lese deg opp på hvorfor denne forandringen er viktig. Hvilke konsekvenser har det om jeg gjør/ ikke gjør forandringen. Hvor viktig er disse konsekvensene. Dette er tiden for å bygge motivasjonen. Du trenger en motivasjon som er så sterk at du ikke så lett gir deg. Fremdeles er det alt for tidlig å starte opp med "det nye livet".
3) Du setter så en plan for hvordan starte opp og lykkes. Hvordan har du tenkt å gjennomføre det du skal. Hva skal til for at du skal øke sjansene for å greie det. Du kjøper inn det som skal kjøpes inn av utstyr o.l.
4) Du starter opp med det nye. Først nå har du kommet til "nyttårsforsett"-punktet
5) Du drifter det nye livet.
6) "Frafallet". Når du kommer ut av rytmen. Du har julefeire, reiser o.l. så kommer "sprekken" lettere. Da finner du ut med deg selv hva som gikk galt, og hvilket trinn du er falt tilbake til: er det 1,2,3?, eller kan du gå rett til trinn 4.
For meg var det mest oppbyggelige med denne oversikten som jeg lærte på et lederkurs i USA at "frafallet" var en del av det hele.
Det normaliserer at en kan få en sprekk, men det betyr at en ikke gi opp på grunn av det. En lærer seg til å komme igang igjen. Dermed har en vunnet kampen om vanen. En kommer alltid igang igjen - om en vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å skrive dine synspunkter her.
Mvh Torkild Masvie